Bokmålsordboka
avdanket, avdanka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| avdanka | avdanka | avdanka | avdanka |
| avdanket | avdanket | avdankede | avdankede |
| avdankete | avdankete | ||
Opphav
av tysk abdanken ‘takke til avskjed’Betydning og bruk
- om person: som ikke lenger har et arbeid, verv eller lignende
Eksempel
- en avdanket lærer
- om ting: gammel og ubrukelig;
Eksempel
- en avdanket lastebil